«Post vitam; a trilogy» – Einar Sira- utstillingsopning
POST VITAM: A Trilogy– 10.4.- 30.4.22
Open torsdag, fredag og søndag mell. 12.00 – 16.00
Ales / Birds Anibablus / Animals Plantis / Plants
«Jeg visste allerede at han var død fordi det var en død fugl på verandaen i morges. Dette var ordene fra min mor etter å ha blitt informert om at broren hennes hadde gått bort.»
Det er ein sann glede å få presentere utstillinga «Post vitam; a trilogy» av Einar Sira på Halsnøy kloster.
Trass i at han arbeider isolert, er kunstnar Einar Sira godt kjend i sitt nærområde som ein samlar av døde ting. Sira arbeider hovudsakleg med naturleg lys, hagedammen hans fungerer som atelier, og han kan sitja i timesvis av gongen og vente på den rette stemninga og atmosfæriske teksturen.
Arbeida hans knyt han til tidas gong og hans menneskelegheit og sårbarheit. Vann er ein metafor for tidas elv som renn gjennom underverda, men også for livets skjønleik, sanning og endelegheit.
«En dag fant jeg en død fugl i hagen min. Da jeg tok på den, føltes den fortsatt varm i hendene mine. På den tiden kjempet jeg mot depresjon, så ubevisst at jeg ble tiltrukket av bilder av døden. Jeg plasserte fuglen i min lille hagedam og begynte å fotografere den. De resulterende bildene påvirket meg dypt; snakket til meg om mytologi, om døden, og tjener som en påminnelse om at mange fugler var viktige fortellere i norsk mytologi.»
POST VITAM: A Trilogy: Post Vitam er en trilogi som består av
Ales / Birds Anibablus / Animals Plantis / Plants . Prosjektet er også utgitt i bokform
Einar Sira bor og jobber i Sandnes, en by på vestkysten av Norge.
Bildene er tatt med Hasselblad H5D – 50 C WIFI, noe som resulterer i utsøkte utskrifter av høy kvalitet.
https://sira.no/artist-statement/
Morten Krogvold sier:
«Einar Sira er en av landets mest interessante fotografiske kunstnere, noe også utlandet har fått øynene opp for.
Kan døde dyr og planter være vakkert? Selvsagt! Men det er ikke «pent». Fri og bevare meg for det.
Sira bruker fortiden og urformene til å skildre tidens gang og livets brutale korthet. For ham er fortiden en kilde til fornyelse – et koldtbord der man fritt kan forsyne seg og omskape til eget uttrykk.
Han gir oss en korreks på hva som er vakkert – utfordrer vår vanetenkning. Og pensler fargene ut med fotografisk presisjon, en streng frihet som blir til frigjorte rytmer.
Sira er i dialog med de store kunstnere fra tidligere tider. I hans bilder ser vi råheten fra Rembrandts siste livsfase, koloritten til Caravaggio – og formene er kanskje inspirert av Francis Bacon?
Unge fotografer bør studere dette bokverket nøye. Her finnes ikke spor av navlebeskuende, moteriktig tankegang. Dette er ekte vare!»
